Stanges historie kan føres langt tilbake i tid. Allerede i steinalderen søkte folk til områdene ved Mjøsa. Her fant de vilt i skogen og fisk i elver. Etter hvert som at de ble mer bofaste fant de god rydningsjord. Mjøsa var en viktig ferdselsåre.

Mange gravplasser

Det er et stort antall gravhauger og gravplasser som forteller om stor aktivitet i bronse- og jernalderen. I Stange kommune er det registrert 129 gravhauger og et 60-talls gravrøyser. Gamle bygdeborger vitner om strid og behov for å verne seg mot inntrengere.

I vikingetida berettes det om flere dramatiske hendelser i Stange. Birkebeinerne herjet og brente flere gårder i Stange i jakten på sine motstandere. Og her var flere store og mektige storbønder. Snorre Sturlasson forteller blant annet om Ketil Kalv, Olav den Helliges svoger og venn, som bodde på storgården Ringnes som er en gård den dag i dag.

I vikingtida og i middelalderen gikk Stange under navnet Skaun, men etter bygginga av dagens kirke rundt 1250 fikk det navnet det har i dag, Stange.

Tidlig kristendom

Det er funnet spor etter en steinkirke som ble bygget rundt 1150. En trekirke ble bygget på 1000-tallet. Dette tyder på at kristendommen fikk tidlig fotfeste i Stange. Og det er ikke så rart ettersom at Olav den Hellige, som får æren av å ha innført kristendommen i Norge, ofte hadde tilhold her og hadde venner her.

Stange kirke er en av Norges eldste middelalederkirker og er en langkirke fra 1250. Men arkeologiske utgravinger tyder på at det var en kirkeplass her også før den tid. Den ligger vakkert til tre kilometer vest for Stange sentrum mellom en rekke storgårder og med utsikt til Mjøsa.  Sommeren 1620 ble kirka truffet av lynet og brant. Middelalderinnredningen ble ødelagt, og dagens interiør er i stor grad fra barokken på 1600-tallet og tidlig 1700-tall. Kirka ble raskt bygget opp igjen.  I 1703 ble kirka  utvidet mot nord, kalt nykirka. Kirka er skildret i Harriet Backers malerier " barndåp" og " Altergang".

Jernbanen kom

Allerede i middelalderen var områdene i Stange av landets beste jordbruksdistrikter. Et rikt jordmonn og gode vekstvilkår la grunnlaget for de rike gårdene langs Mjøsa. Det var også viktig at Mjøsa var en viktig kommunikasjonsåre. Det var det til helt på slutten av 1800-tallet. Gillundstranda var sentrum og kommunikasjonsknutepunkt. Her var det kaianlegg der båter både i gods- og persontrafikk la til.

Landskap StangeMen dette endret seg da jernbanen ble bygget mellom Hamar og Eidsvoll på 1880-tallet. Da vokste Stangebyen fram, dagens sentrum. Mjøsa fikk mindre betydning som ferdselsåre, og den storeaktiviteten på Gillundstranda ble borte.

Det var også store klasseskiller i Stange. Det var fattige og rike storbønder. Motsetningene var sterkere enn mange andre steder, og motsetningene har vært sterke fra framveksten av tranitterbevegelsen på midten av 1800-tallet til moderne tid. 

Stange er også mye skog. Totalt utgjør det 63 prosent av arealet i kommunen, og Romedal og Stange almenninger er store aktører i dag. Skogen var lenge Kongens eiendom, men på grunn av kriger og en slunken kasse, ble skog solgt til private på 1600-tallet.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet er i grønt og er en sølv ard. Dette var en forløper til plogen og ble også lenge brukt til potethypping.

Stange formannskapsdistrikt ble etablert i 1837, og i 1964 skjedde en stor utvidelse da det ble slått sammen med Romedal.

Kilde: Foredrag av Egil M. Kristiansen i 1987.

Kjente stangesokninger

  • Ketil Kalv (995-1040) Hellige Olavs svoger og venn
  • Anders Sørensen (1821-1896) komponist og omreisende musiker
  • Harriet Backer ( 1845-1932) Kunstmaler
  • Otto Albert Blehr (1847-1927) statsminister 1891-92,1902-03, 1921-23.
  • Gerhard Munthe (1848-1929) Kunstmaler
  • Andrew Furuseth (1854-1938) norskamerikansk fagforeningsleder
  • Hulda Garborg (1862-1934) forfatter og kulturarbeider
  • Peter Sinnerud Verdensmester skøyter i 1904
  • Ove Ansteinsson( 1884-1929) Forfatter
  • Kristian Fjeld (1887-1976) Landbruksminister 1945-51
  • Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) Forfatter og kulturarbeider
  • Ivar Martinsen ( 1920-2018) Skøyteløper med bronsemedalje i EM i 1953 og VM i 1952
  • Odvar Nordli ( 1927-2018) Statsminister 1976-1981
  • Jan Baker ( 1939-) billedkunstner
  • Yngvild Fagerheim (1942-) Keramiker
  • Olav Starheim (1939-2022). Kunstmaler
  • Simon Torbjørnsen (1879-1951). Kunstmaler
  • Knut Wold  (1953-) Billedhugger
  • Tore Brovold ( 1970-) Skytter Søvmedalje i OL i 2008
  • Trygve Slagsvold Vedum ( 1978-) Nåværende Sp-leder og finansminister
  • Eskild Rønningsbakken (1979-) balanseartist
  • Vebjørn Berg (1980-) Skytter 27 medaljer i EM og VM.
  • Return pop/rockband