Det var i vinter Hamar og Stange mobiliserte for å få flere i nære relasjoner til å bli fosterforeldre.

Oppmerksomhet

Gjennom en felles kampanje "Familie og nære nettverk først" ville barnevernet i de to kommunene fortelle mer om hvorfor de ønsker dette.

Og kampanjen vekket så stor oppmerksomhet at barne- og familieminister Kjersti Toppe vil høre mer om den. Mandag kommer hun til Innlandet for å høre om dette og andre temaer innen barnevernet i Innlandet. Hun skal blant annet høre om arbeid Øyer, Hamar og Stange har gjort.

Barnevernsleder Katrine Nygård Wolla og fagleder omsorg, Per Blomstrand Kristensen, sier at hovedfokuset er å se hva som er barnets beste.  At de barna som må flytte ut av hjemmet, kan få oppretthold vennenettverk, skole og fritidsaktiviteter. De ikke er så opptatt av at fosterhjemmet skal ligge i Stange. Det kan like godt være en tante i Hamar som kan bety at barnet for eksempel kan fortsette å gå på skole i Ottestad.

- Vi er opptatt av barnets beste, sier Blomstrand Kristensen.

Nygård Wolla sier det viktige er å finne gode ressurser i barnets nettverk, og at begrepet nettverk er vidt. 

- Vi må lytte til hvem barna sier er viktige personer for dem.

Holdning over tid

Nygård Wolla sier at det også er bygd opp en holdning over tid i Stange kommune at hele organisasjonen skal kunne bidra. For eksempel kan en lærer gå inn og være fosterforelder en kortere og lengre periode. 

- Dette betyr at ansatte i en periode kanskje må ha permisjon fra sin jobb. Det er derfor viktig for oss å ha et godt samarbeid med andre ledere i kommunen slik at dette er mulig. Det er våre felles barn dette gjelder. Lederne gir mulighet til dette, sier hun.

Kommunalsjef for oppvekst skal også være med på møtet med statsråden nettopp for å fortelle om dette. Og det hele er også politisk forankret gjennom vedtak i kommunestyret etter tilstandsrapportering for 2021.

- Vi ønsker å fronte en holdning og et engasjement rundt barna. Vi skal være et godt lag rundt barna i Stange og ønsker å ha et ressursfokus på hvem som kan bistå i en vanskelig situasjon. Ofte blir dette også lettere for foreldrene. De kan se at andre ønsker å stille opp når noe er utfordrende og vi får oftere til et bedre samarbeid, sier Nygård Wolla.

Ikke brudd med alt

Poenget med kampanjen var ikke å få flere til å melde seg inn som fosterhjem der og da, men å skape en bevissthet og at det var noe en snakket om.

- Kanskje vi skulle bli fosterforeldre hvis behovet kommer. Det er det vi var og er ute etter, sier Per Blomstrand Kristensen.

Det er mange grunner til at barnevernet ønsker flere fosterhjem i nære relasjoner.

- Barn som får hjelp i nære relasjoner gjør det bedre på skolen og har en bedre psykisk helse, sier Blomstrand Kristensen.

Et fosterhjem i nære relasjoner som en bestemor eller tante, betyr at selv om det blir et brudd med mor og far blir det ikke et brudd med alt. En kan fortsette på skolen i idrettslaget eller i korpset.

Målet er alltid gjenforening

Han understreker at alle fosterhjemsplasseringer er midlertidig.
-    Barnevernet og foreldre skal ha en tett dialog. Endrer situasjonen seg fra at de ikke kunne ha barn eller barnas behov endrer seg, er målet gjenforening mellom foreldre og barn. Vi har flere foreldre vi snakker med om akkurat det, sier han.

Han sier det er viktig å understreke dette siden barnevernet har blitt kritisert for mangel på medvirkning.
-    Å involvere familie og nære nettverk kan bidra til at barn og familier opplever at de er aktører i egen sak, sier han.

Stange har allerede gode tall i forhold til landsgjennomsnittet på fosterhjem i nære relasjoner, men Blomstrand Kristensen ser ingen grunn til at de ikke skal bli enda bedre. 

-    Å få de som bryr seg til å ta et skritt til og tilbyr sin. Gjør de det, betyr det at flere barn kan få det bedre, sier han.

De to håper at kampanjen kan bidra til dette.

Fosterhjem